Utfylling av rekvisisjonen

Følgende opplysninger er helt nødvendige for laboratoriet, og skal alltid føres på rekvisisjonen:

  • Pasient: Fødselsnummer, navn, adresse, kjønn. Eventuell kopirekvirent føres inn i feltet «Kopi av svar sendes til». Dersom pasienten ikke har norsk personnummer, skal det skrives fødselsdato og krysses av for kjønn.
  • Rekvirentopplysninger: Navn/avdeling, adresse og rekvirentkode. Eventuell kopirekvirent føres inn i feltet «Kopi av svar sendes til».
  • Materiale/lokalisasjon: Kryss av for korrekt prøvemateriale og lokalisasjon for prøvetakningen. Hvis de ikke er oppgitt på rekvisisjonen, må de skrives på manuelt.
  • Agens/undersøkelse: Kryss av for ønsket undersøkelse. Hvis den ikke er oppgitt på rekvisisjonen, må den skrives på manuelt.
  • Kliniske opplysninger: Hvorfor prøven er tatt, symptomdebut og evt. antibiotikabehandling. Disse opplysningene er viktig for laboratoriet da de brukes til å vurdere funn i prøven.  
  • Øyeblikkelig hjelp prøver avtales direkte med aktuell seksjon eller vakthavende lege for optimal prøvebehandling.

Forsiden
Ferdigtrykte etiketter skal limes inn på følgende måte: 

  • Rekvirentetikett limes inn under feltet til høyre på rekvisisjonen under «Rekvirent».
  • Pasientetikett limes inn i feltet øverst til høyre under ”Fødselsnr. (11 siffer), pasient etc”.

For manuelt utfylte rekvisisjoner ber vi om at både rekvirent- og pasientopplysninger skrives tydelig. 

Feltet øverst til venstre «Kun til bruk for laboratoriet» skal ikke brukes.

Baksiden
Siden inneholder opplysninger om kriterier for utfylling av rekvisisjonen og kontaktinformasjon.

Rekvirering elektronisk
Ved rekvirering internt følges rutinen som er beskrevet i dokument PB0584 i Docmap. For primærhelsetjenesten er det veiledningen for Dips Interaktor som skal følges. Her kan en rekvirere de undersøkelser som til en hver tid er tilgjengelig for mikrobiologi.

Rekvirering og behandling av rekvirerte undersøkelser
Et krav som stilles til oss som akkreditert avdeling er at det skal inngås kontrakter med rekvirentene. Dette er lite hensiktsmessig og praktisk vanskelig å gjennomføre. Rekvirenten gjøres på denne måten oppmerksom på at rekvisisjonen, når den er utfylt og underskrevet av rekvirerende lege, er å betrakte som deres kontrakt med oss.

For optimal prøvebehandling må prøvetaking, forsendelse og eventuelt forbehandling og lagring være adekvat utført.Laboratoriet vil i utgangspunktet utføre rekvirerte undersøkelser. I noen tilfeller kan det være aktuelt å avvise enkeltundersøkelser eller supplere med undersøkelser dersom kliniske opplysninger tilsier dette. Rekvirenter kan reservere seg mot at laboratoriet gjør slike endringer. Dette gjøres ved å krysse av i en egen rubrikk på avdelingens rekvisisjon. Hvis analysene rekvireres elektronisk må rekvirenten anmerke reservasjon mot at laboratoriet gjør endringer i feltet for kliniske opplysninger.

Bruk av henvisningslaboratorier
I tilfeller der Avdeling for mikrobiologi og smittevern ikke kan gjøre fullstendig undersøkelse på prøver, blir disse videresendt til andre laboratorier (henvisningslaboratorier). Når vi mottar svar fra henvisningslaboratoriet, blir dette svaret rapportert til rekvirenten på vanlig måte. Henvisningslaboratoriet er juridisk ansvarlig for sine prøvesvar, men Avdeling for mikrobiologi og smittevern på UNN tar ansvar for å velge henvisningslaboratorier som holder et forsvarlig kvalitetsnivå. Vi ønsker primært å benytte andre akkrediterte laboratorier. Vi fører oversikt over hvilke laboratorier vi sender prøver til, og etterspør hvilken dokumentasjon de kan legge fram på undersøkelser som utføres for oss.

Avvisning av prøver
Dersom Avdeling for mikrobiologi og smittevern mottar pasientprøver som er umerket eller feil merket slik at sikker identifisering ikke kan gjøres, må prøven dessverre avvises. I sjeldne tilfeller gjøres det unntak, f. eks. ved prøver tatt fra en lokalisasjon som gjør det umulig eller svært vanskelig å få gjentatt prøvetaking. Eksempel på slike prøver kan være: spinalvæske, blodkultur tatt før igangsetting av antibiotikabehandling, prøver tatt preoperativt eller ved patologisk-anatomisk undersøkelse. Prøver tatt fra små barn vil også bli undersøkt. Det er alltid lege ved Avdeling for mikrobiologi og smittevern som avgjør om prøven skal undersøkes eller ikke. I tvilstilfeller konsulteres avdelingsoverlegen ved Avdeling for mikrobiologi og smittevern. I forannevnte tilfeller kommenteres prøvesvaret ut fra problemstillingen.

CITO-prøver (Ø-hjelp)
CITO brukes når det er medisinsk nødvendig at prøvene analyseres raskt, dvs. samme dag fordi pasientens helsetilstand er svært alvorlig eller når det vurderes isolering av pasient. CITO-prøver er ressurskrevende for laboratoriet, og må begrunnes av rekvirerende lege. 

Prøveresultatet ringes ut så snart laboratoriesvaret er klart. Rekvirerende lege må derfor være oppgitt på remissen med navn, calling og evt. telefonnummer.

Avvisning av CITO: Dersom rekvirent ikke har vært i kontakt med Avdeling for mikrobiologi og smittevern (mikrobiolog) og de kliniske opplysninger på remissen ikke begrunner klart hvorfor CITO ønskes, vil prøven bli avvist som CITO.

  1. Rekvisisjonen må merkes tydelig med pasientnavn, fødselsdato, rekvirent, prøvetakingsdato, prøvemateriale, ønsket analyse og kliniske opplysninger inkludert begrunnelse for CITO ønske.
  2. Skriv på rekvisisjonen hvilken mikrobiolog som er blitt kontaktet (hvis det er gjort) i forbindelse med CITO ønske, og når.
  3. Utenom åpningstid skal vakthavende mikrobiolog alltid kontaktes.