Analysen

Agens/analyser

Strongyloides IgG antistoff

Analyseres ved

UNN, Avdeling for mikrobiologi og smittevern.
Nasjonal referansefunksjon for serologisk parasittdiagnostikk, telefon 776 27027 eller 776 27951.
Dersom du ikke får svar kan du ringe mikrobiologisk ekspedisjon på 776 27010.

Prøvebehandling

Prøvemateriale

Serum. Minimum 300 µL

Prøvetakning og prøvebehandling

Gelglass må sentrifugeres før det sendes til laboratoriet. Serumprøven kan sendes ved romtemperatur. Ved oppbevaring før transport kan prøven stå i kjøleskap i inntil noen få dager, ved lengre oppbevaring bør prøven fryses. Forsøk å unngå repeterte runder med frysing og opptining.

Analyseringsintervall

Utføres vanligvis 1 gang per uke.

Analysemetode

Antistoffpåvisning med enzyme immunoassay (EIA/ELISA).

Klinisk

Indikasjoner

Mistanke om infeksjon med Strongyloides stercoralis.

Utredning av eosinofili hos pasienter som er født eller har hatt lange opphold i endemisk område.

Screening av pasienter som er født eller har hatt lange opphold i endemisk område og som på grunn av aktuell eller kommende immunsuppresjon har økt risiko for å utvikle hyperinfeksjon; gjelder spesielt ved HTLV-1 positive, transplantasjon, kjemoterapi og bruk av immundempende medikamenter, inklusiv systemisk steroidbehandling.

Tolkning

Alle prøver besvares med tolkningskommentar. Analysen besvares med en index-verdi. Index-verdi ≥1 er positiv prøve. Index-verdi 1,3-1,9 kan regnes som mellomhøyt antistoffnivå og index ≥2 som høyt nivå.

Kontroll av behandlingsrespons: Det regnes som en god indikasjon på behandlingsrespons hvis eventuell eosinofili synker eller normaliseres, alternativt at Strongyloides IgG antistoff blir negativ eller absorbans (OD-verdi) mer enn halveres i prøve tatt etter behandling. Dette ses hos de fleste innen 6 måneder, hos enkelte først etter 12 måneder. Kontrollprøver etter behandling kjøres om mulig samtidig med prøve tatt før behandling.

Merknader

Testegenskaper: Sensitivitet 89,5%, spesifisitet 98,3% (Bisoffi et al., 2014). Produsent angir sensitivitet 90%, spesifisitet 96% hos blodgivere og spesifisitet 77% hos pasienter med andre parasittsykdommer. Hyppigste kryssreaksjon er hos pasienter med filaria antistoffer, sjeldnere mot andre parasittsykdommer.

Sensitiviteten kan være nedsatt hos immunsupprimerte pasienter.