Analysen

Alternativ navn

Osmol, serum-osmol

Analyseres ved

Laboratoriemedisin Tromsø, Harstad og Narvik, UNN HF

Bilde

Prøvebehandling

Prøvemateriale og prøvemengde

Serum med gel. RST (trombinrør) kan ikke brukes

Prøvemateriale

Serum (NB! Ikke RST hurtigkoagulerende)

Prøvemengde

Minimum 100 µL

Prøvebehandling

Bland glasset umiddelbart ved å snu det 180° 5-10 ganger. Glasset sentrifugeres etter å ha koagulert stående i minimum 30 min. (maksimum 2 timer).

Holdbarhet

Etter sentrifugering, holdbar kjølig i 7 dager

Analyseringsintervall

Analyseres fortløpende

Klinisk

Indikasjoner

Intoksikasjonsutredning ved mistanke om inntak av lavmolekylære forbindelser, som for eksempel metanol, isopropanol og etylenglykol. Resultatene må i slike tilfeller vurderes sammen med anion-gap.
Mistanke om pseudohyponatremi.
Diagnostikk av diabetes insipidus, sammen med u-osmolalitet

Referanseområde

Serum: 275 – 300 mOsmol/Kg H2O, etablert i henhold til «Brukerhåndbok i klinisk kjemi» (1)

Tolkning

For å tolke s-osmolalitet har vi bruk for en størrelse som kalles osmolalt gap, definert som differansen mellom målt og beregnet osmolalitet:
Osmolalt gap = s-osmolalitet - (1,86 x s-natrium + s-glukose + s-karbamid)/0.93
Normalt er det bra overensstemmelse mellom målt og beregnet osmolalitet, men ved inntak av relativt store mengder småmolekylære forbindelser som ikke inngår i ovennevnte regnskap, som metanol, etanol og etylenglykol, vil osmolalt gap bli tydelig positivt.

Intoksikasjonsutredning ved hjelp av osmolalt gap: Primært de høye verdier har klinisk interesse, men det kan foreligge toksiske alkoholkonsentrasjoner selv ved normalt osmolalt gap. Inntak av etanol og/eller isopropanol gir økt osmolalt gap men normalt anion-gap. Forgiftning med metanol eller etylenglykol gir samtidig økt anion-gap, økt osmolalt gap og metabolsk acidose. Initialt i en slik forgiftning kan det foreligge bare et økt osmolalt gap, fordi de sure metabolittene format og glykolat ennå ikke er dannet. Sent i forløpet av en forgiftning vil ofte acidose og økt anion-gap dominere, mens osmolalt gap er normalt eller bare lett øket fordi det meste av alkoholen da er metabolisert til syre. Samtidig inntak av etanol kan forsinke denne omdannelsen og gjøre at det bare foreligger et økt osmolalt gap. Ved dårlig regulert diabetes og ved nyresvikt kan det foreligge et økt anion-gap, lett økt osmolalt gap og en metabolsk acidose. De fleste pasienter med diabetes eller nyresykdom har imidlertid normalt anion-gap og osmolalt gap. Ved 1 promilles konsentrasjon øker osmolaliteten med 34 mOsm/kg H2O for metanol, 22 mOsm/kg H2O for etanol, 16 mOsm/kg H2O for isopropanol og 15 mOsm/kg H2O for etylenglykol. Med kjent etanol-konsentrasjon kan man således korrigere målt osmolalitet for nærvær av etanol og vurdere om det foreligger økt korrigert osmolalt gap som tegn på inntak også av andre alkoholer.

Pseudohyponatremi er et uttrykk for at natriumkonsentrasjonen, som i de vanligste metoder måles per volum plasma, er lav, mens natriumkonsentrasjonen i plasmavann er normal. Det skyldes at plasmavann utgjør en mindre fraksjon av plasmavolumet enn normalt, som for eksempel ved uttalt hyperproteinemi eller hyperlipidemi. I slike tilfeller sees normal målt s-osmolalitet, mens beregnet s-osmolalitet er minst 10 mOsmol/kg H2O lavere enn den målte.

VKa (analytisk variasjon)

<2 % gjelder for Tromsø.
VKa for Harstad og Narvik kan fås ved å kontakte Laboratoriemedisin.

Referanser

1.  Petter Urdal, Brun, Åsberg; Brukerhåndbok i Medisinsk biokjemi, 4. utgave 2009
2.  Alan H. B. Wu; Tietz – Clinical guide to laboratory tests
3.  Fiske Model 210 Micro-Osmometer User’s guide, Rev 24 020113

Annet

Akkreditering

Analysen er akkreditert i Tromsø og Narvik

Fagområde

I Tromsø fagområdet Blodgass