Campylobacter, Salmonella, Shigella, enteropatogene Escherichia coli og Yersinia enterocolitica er de vanligste tarmpatogene bakterier.
Cryptosporidium forekommer også som innenlandssmitte, mens Giardia lamblia hovedsakelig er importert.

Gule stafylokokker, Bacillus cereus og Clostridium botulinum kan gi toksinbetinget gastroenteritt. Bortsett fra eventuell undersøkelse av mistenkte matvarer ved Veterinærinstituttet finnes det ikke tilgjengelig diagnostikk for disse tilfellene.

Symptomer

  • Viktig med en god anamnese (reiser, liknende tilfeller i nærmiljø og antibiotikabruk).
  • Hovedsymptom er diaré (≥3 løse avføringer per dag) og ofte forekommer kvalme, oppkast, kramper og magesmerter. Feber kan forekomme.
  • Ved kort inkubasjonstid (under seks timer etter matinntak) og med oppkast som dominerende symptom, er matforgiftning med preformert bakterietoksin sannsynlig.
  • Slim og blod i avføringen tyder på invasiv infeksjon med bakterier og en sjelden gang amøber.
  • Vandig diaré og oppkast ses ofte ved virale infeksjoner

Indikasjon for prøvetaking
Akutt gastroenteritt

  • Bakteriologisk undersøkelse (tarmpatogene bakterier) av fæces bør utføres ved importdiaré, sykdomsvarighet over en uke og ved feber. Bakteriell diagnostikk er kun aktuell i de tilfeller hvor spesifikk behandling kan være relevant eller som ledd i en epidemiologisk utredning. Diagnostikk i allmennpraksis nødvendig kun unntaksvis; dvs ved tegn til alvorlig infeksjon (blodig diaré, påvirket allmenntilstand, mistanke om HUS) eller ved langvarig diaré (>2 uker). Det kan også være indikasjon ved sannsynlig infeksjonsutløst diaré hos barn under skolealder, immunsupprimerte og personer i smitterisikogruppe 1 (personer i næringsmiddelvirksomhet eller som håndterer mat som skal serveres rå eller uten ytterligere oppvarming, inklusive barnehageansatte som håndterer mat).
  • Pasienthistorie med sykdomsforløp, symptomer og evt. smittested er viktig for tolkning av resultatet.
  • Virologisk undersøkelse av fæces:
    • Gastroenteritter hos småbarn
    • Lokale utbrudd av akutt mage/tarmsykdom
    • Utbrudd på institusjoner (sykehus, barnehager, alders- og sykehjem osv)
    • Mistanke om mat- eller vannbåren infeksjon
    • Mistanke om neonatal infeksjon - også uten tarmsymptomer
  • Parasittologisk undersøkelse av fæces:
    • Vannbåren smitte, smitte i svømmebasseng eller fra gårdsdyr kan skyldes Cryptosporidium sp., også ved innenlandssmitte.
    • Importdiaré kan skyldes Giardia lamblia.
  • Mikrobiologi: Ved akutt gastroenteritt hvor det er indikasjon for undersøkelse tas fecalswab til multiplex-PCR mot diaréfremkallende virus, bakterier og parasitter. Multiplex-PCR har høy sensitivitet, så ved spørsmål om infeksiøs gastroenteritt vil det vanligvis være tilstrekkelig med en enkelt prøve
  • Serologi:Sjeldent av verdi. Kan være aktuelt ved komplikasjoner til Yersiniainfeksjon og ved invasiv amøbeinfeksjon. Widals reaksjon er ikke aktuell ved utredning av akutt gastroenteritt. Infeksjoner med enteropatogene agens gir alt i alt ofte både sene og upålitelige antistoffsvar. Akutt diarè er derfor i seg selv ingen indikasjon for serologiske undersøkelser.  Både spesifisitet og sensitivitet er for dårlig. Slike undersøkelser kan likevel være nyttige ved enkelte komplikasjoner. Ved mistanke om Salmonella typhi bærersituasjon kan undersøkelse av antistoff mot kapselantigenet Vi være aktuelt.

Langvarig diaré

  • Over tre daglige tømninger av løs avføring i mer enn 2-3 uker.Tarmpatogene bakterier og parasitter er vanligere som årsak enn virus.
  • Mikrobiologi: Fecalswab til multiplex-PCR mot diaréfremkallende virus, bakterier og parasitter.  Ved indikasjon undersøkelse for Clostridioides difficile (tidligere Clostridium difficile). Undersøkelse for C. difficile inngår ikke i multiplex PCR og må bestilles ekstra. 
  • Serologi: Shigella, Salmonella, Yersinia og Widal er sjeldent til noe nytte.

Antibiotikassosiert kolitt

  • Pasienter som har fått antibakteriell eller cytostatika behandling i de siste 6-8 uker og som utvikler (i) diarè med mer enn 6 uformede avføringer i løpet av 36 timer eller (ii) puss-holdige og/eller blodige avføringer eller (iii) feber og abdominalsmerter uten annen forklaring (også ved obstipasjon eller ileus).
  • Pseudomembranøs kolitt, også uten diarè.
  • Ved opphoping av tilfeller i en avdeling: Bærerundersøkelser av pasienter, personale samt relevante miljøundersøkelser.
  • kontrollprøver etter vellykket behandling er ikke nødvendig
  • Mikrobiologi: Fecalswab (eventuelt avføring uten tilsetning) til undersøkelse for Clostridioides difficile (tidligere Clostridium difficile).

Kontrollprøver
o    Det er i de fleste tilfeller ikke nødvendig med kontrollprøver etter påvist infeksjon. Unntaket er enkelte personer som på grunn av arbeidssituasjon eller oppholdssted kan utgjøre en risiko for videre smittespredning. Se link til Folkehelseinstituttet om kontroll og oppfølging av pasienter med tarminfeksjoner ved å klikke her. ,

Analyser

  • Rutinemessig analyseres det med såkalt multiplex-PCR mot en rekke tarmpatogene virus, bakterier og parasitter. Se i analyseoversikten for flere detaljer om analysen.
  • Analyser som må bestilles ekstra: Undersøkelse for Clostridioides difficile (tidligere Clostridium difficile) har spesielle indikasjoner. Analysen inngår derfor ikke i multiplex-PCR og må bestilles ekstra.Undersøkelse for parasitter ut over de som er angitt under multiplex-PCR må også bestilles separat. Dette gjelder særlig undersøkelse for egg fra ulike ormer i tarm. Disse gir sjeldent diaré. Prøvematerialet for denne analysen er som tidligere fæces på prøveglass med Ecofix. Analysen gjøres med mikroskopi.

Prøvetakning og transport