Kontakt oss:
Prøvesvar:
77 62 67 18
Spesifikke farmakologiske analyser:
95 82 06 52
Medisinskfaglige spørsmål:
90 08 93 04 (man-fre kl. 09-15)
Prøvesvar:
77 62 67 18
Spesifikke farmakologiske analyser:
95 82 06 52
Medisinskfaglige spørsmål:
90 08 93 04 (man-fre kl. 09-15)
NPU19919.
Laboratoriemedisin Tromsø, UNN HF.
Serum.
Minimum 0,5 mL når det bestilles én analyse. 1 mL når det bestilles flere analyser.
Prøven tas på serumrør med gel.
Hos pasienter med normal nyrefunksjon kan behandling med tobramycin gis inntil 72 timer uten måling av serumkonsentrasjoner, bortsett fra hos kritisk syke pasienter der serumkonsentrasjoner måles fra og med 8-timers prøve etter første dose, og videre ved hver dose. Ved behandling utover 72 timer må serumkonsentrasjoner (0-prøve og 8-timersprøve) måles regelmessig.
Minimumskonsentrasjon (0-prøve): Prøven tas like før neste dose/infusjon.
8-timersprøve: Prøven tas 8 timer etter dose (regnet fra påbegynt infusjon).
EIA.
Svar under 0,4 mg/L gis ut som < 0,4 mg/L.
Hemolyse: Påvirkes i liten grad.
Ikterus: Påvirkes i moderat grad.
Lipemi: Påvirkes i moderat grad.
Laboratoriemedisin måler nevnte interferenser på alle prøver og seponerer analysen dersom interferensen er større enn fastsatte grenser.
Terapikontroll. Serumkonsentrasjonen monitoreres for å sikre terapeutisk nivå og for å unngå toksiske konsentrasjoner over lang tid.
Minimumskonsentrasjon (0-prøve): ≤ 0,5 mg/L.
8-timersprøve: 1,5- 4,0 mg/L.
Minimumskonsentrasjon (0-prøve) måles for å unngå toksiske konsentrasjoner over tid, mens 8-timersprøve måles for å sikre terapeutisk nivå.
Ved dosering 1 x i døgnet skal minimumskonsentrasjonen som hovedregel være ≤ 0,5 mg/L, men < 1,0 mg/L kan aksepteres initialt ved alvorlige infeksjoner hos nyrefriske.
Ved minimumskonsentrasjon > 0,5 mg/L bør seponering, dosereduksjon eller forlenget doseintervall vurderes.
Ved 8-timersprøve < 1,5 mg/L bør doseøkning vurderes.
VKa for 2020: 2,2 %.
Tmax: 1 time. T1/2: 2-3 timer (ved normal nyrefunksjon). Tobramycin utskilles i uendret form, hovedsakelig via nyrene.
Spesielle forhold: Bivirkninger er vanligvis doserelaterte, hvorav ototoksiske og nefrotoksiske reaksjoner er de alvorligste.
Klinisk farmakologi.
Copyright © Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2018