Analysen

NLK-kode

NPU03085.

Analyseres ved

Laboratoriemedisin Tromsø, UNN HF.

Prøvebehandling

Prøvemateriale

Serum.

Prøvemengde

Minimum 0,5 mL når det bestilles én analyse. 1 mL når det bestilles flere analyser.

Prøvetakning og prøvebehandling

Ved terapikontroll tas prøven ved minimumskonsentrasjon, like før inntak av neste dose.
Bruk serumrør uten tilsetning (ikke gelrør). Serum avpipetteres og oppbevares kjølig før forsendelse.

Holdbarhet

Prøven er holdbar inntil 4 døgn i kjøleskap (2-8 °C) eller romtemperatur. 
Prøvematerialet kastes 7 dager etter analysering.

Analyseringsintervall

Døgnkontinuerlig. Analyseres fortløpende.

Analysemetode

KIMS.

Måleområde

Svar under 10 μmol/L gis ut som < 10 μmol/L.

Interferenser

Hemolyse: Påvirkes i liten grad.
Ikterus: Påvirkes i liten grad.
Lipemi: Påvirkes i moderat grad.

Laboratoriemedisin måler nevnte interferenser på alle prøver og seponerer analysen dersom interferensen er større enn fastsatte grenser.

Klinisk

Indikasjoner

Terapikontroll, vurdering av etterlevelse, bivirkninger og interaksjoner, samt mistanke om overdosering.

Referanseområde

40-80 μmol/L.
Fritt fenytoin utgjør cirka 10 % av totalkonsentrasjonen.

Tolkning

Ved måling av fenytoin analyseres totalkonsentrasjonen. Fenytoin utviser metningskinetikk både for metabolisme og proteinbinding. Det er derfor ikke et lineært forhold mellom totalkonsentrasjonen og fri konsentrasjon. Det er den frie konsentrasjonen av et legemiddel som er aktiv. Spesielt er dette viktig ved hypoalbuminemi, ved interagerende legemidler (fortrengning fra albumin) og høye totalkonsentrasjoner. Måling av fenytoin bindingsgrad kan bestilles i spesielle tilfeller (analyseres fredager).

VKa (analytisk variasjon)

VKa for 2020: 4.1 %.

Farmakologiske data

Biologisk tilgjengelighet: 87-93 %. Proteinbinding: 87-93 %. Tmax: 3-12 timer. T1/2: 6-24 timer (konsentrasjonsavhengig). Metaboliseres hovedsaklig i lever (via CYP2C9, CYP2C19). < 5 % utskilles uforandret i urin.

Referanser

  1. Fenytoin. Farmakologiportalen.no (Sist oppdatert 1. oktober 2018).
  2. Reimers A et al. Felles referanseområder for antiepileptika. Tidsskr Nor Legeforen 2017;137(12-13):864-865.

Annet

Fagområde

Klinisk farmakologi.