Analysen

Alternativ navn

Serum proteinelektroforese

NLK-kode

NPU02642 – P-M-komponent, påvisning
NPU19844 – P-M-komponent (kvantitering)
NPU19846 – P-M-komponent, typing
NPU28875 – P-M-komponent (immunfiksering)

Analyseres ved

Laboratoriemedisin Tromsø, UNN HF

Prøvebehandling

Prøvemateriale og prøvemengde

Rekvirering av analysepakke M-komponent påvisning inkluderer kvantitering av immunglobuliner (IgG, IgA og IgM) og totalprotein.
1 mL serum m/u gel

Holdbarhet

Inntil 7 dager ved 2-8°C

Analyseringsintervall

Analyseres 2 ganger pr. uke

Analysemetode

-Påvisning og kvantitering av M-komponent utføres med kapillærelektroforese
-
Klassifisering av M-komponent utføres med antistoffsubtraksjon ved kapillærelektroforese

I noen tilfeller benyttes immunfiksering ved gel-elektroforese:
-Bekrefte negativ prøve ved remisjon etter behandling
-Bekrefte påvisning/klassifisering av svak M-komponent

Spesielle forholdsregler

Kliniske opplysninger og indikasjon for analysen må fremgå av rekvisisjonen. Dersom det er mistanke om kuldeagglutininer eller kryoglobuliner er det viktig med spesiell prøvebehandling. Benytt samme prøvetakingsrutiner som for analysen Kryoglobulin

Klinisk

Indikasjoner

Screeningundersøkelse for påvisning av mono- og oligo-klonal komponent og for å følge utviklingen av kjent monoklonal komponent (M-komponent) over tid. Utviklingen av M-komponenten følges opp ved jevnlig kvantitering. Immunotyping utføres for å klassifisere en (nyoppdaget) M-komponent. Laboratoriet klassifiserer immunglobulin klasse IgG, IgA og IgM tunge kjeder og kappa/lambda lette kjeder.

Referanseområde

M-komponent ikke påvist. (Negativ)

Tolkning

Malign monoklonal gammopati
Ved første prøve hvor det finnes en M-komponent er det ikke mulig å avgjøre om det foreligger en benign eller malign monoklonal gammopati. Sterk M-komponent med lave (polyklonale) bakgrunnsimmunglobuliner, bedømt ved serumprotein-elektroforese, indikerer en malign gammopati (myelomatose, Mb.Waldenstrøm). Hematologiske undersøkelser av blod og benmarg samt repeterte immunglobulin-kvantiteringer og elektroforeser vil kunne føre til at rett diagnose blir stilt.

Benign monoklonal gammopati
M-komponent som er svak og/eller stabil over flere år (<30 g/L for IgG og IgM, eller <20 g/L for IgA) med normale immunglobulinverdier karakteriseres som benign monoklonal gammopati. Ved økende alder ser man en økende tendens til utvikling av tilstanden.

Internasjonale retningslinjer anbefaler å bruke følgende 3 risikofaktorer for progresjon av MGUS til myelomatose:
-Serum M-komponent > 15g/L

-M-komponent klassifisert som IgA- eller IgM-type
-Unormal kappa/lambda serum ratio (<0,26 el >1,65)

Referanser

Najonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi
Serum Free Light Chain Analysis plus Heavy Lite. 7th edition; 2015, side 28-140.

Annet

Fagområde

Protein, immunologi og allergi