Nedenfor er et eksempel på beregning av usikkerhet i svaret og forskjell for sikker endring ved gjentatt prøve.

Vi presiserer:
VKb: Den intraindividuelle biologiske variasjonskoeffisient skyldes forhold som kroppsstilling, relasjon til måltider, fysisk anstrengelse, stress og evt. menstruasjonssyklus hos samme individ. VKb finnes i litteraturen, og skal alltid oppfattes som veiledende, ikke som en absolutt verdi.

VKa: Den analytiske variasjon beskrives med analytisk variasjonskoeffisient. VKa beregnes av det enkelte laboratorium. Denne er metodeavhengig, og Klinisk kjemisk avdeling arbeider kontinuerlig for å forbedre metodene og dermed ha en lavest mulig VKa.

Den interindividuelle variasjon skyldes alder, kjønn og arvelige faktorer, og er innebygget i referanseområdet.
Oppgitt analytisk variasjon på den enkelte analyse er framkommet ved bergning av kontrollmateriale over en tidsperiode, vanligvis ca 1 år. Ved behov for ytterligere informasjon, ta kontakt med fagområdet som utfører analysen.

VKt: Før man kan ta stilling til om patologi foreligger, må man kjenne den total variasjonskoeffisient.
VKt er summen av analytisk og biologisk variasjon etter følgende formel:

VKt = (VKa)2 + VKb)2

Analyseusikkerhet: X ± 2VKa (%)

Begrepene VK og CV benyttes ofte om hverandre

Når man skal vurdere om et analysesvar er endret fra forrige gang:

For at et prøvesvar skal være signifikant (95%-nivå) forskjellig fra et annet (samme analyse-samme person) må forskjellen (i %) mellom to påfølgende svar være > 2.8 x VKt

Eksempler på utregning:

Analyse Intra-individuell biologisk variasjon Analyttisk variasjon

Total
variasjon Vkt%

Usikkerhet i svaret Forskjell i % for sikker endring v/kontroll
  VKb % VKa % (VKa)2+(VKb)2 x±2VKa % 2,8 x VKt
ASAT 11,9 2,8 12,2 5,6 34,2
Glucose 6,5 1,6 6,7 3,2 18,7
Jern 26,5 3,2 26,7 6,4 74,7
Natrium 0,5 1 1,1 2 3,1
Hemoglobin 2,8 2 3,4 4 9,6

 Det må tas hensyn til den oppgitte VKa for den enkelte analyse