Utfylling av rekvisisjonen

Rekvirentopplysninger (navn, adresse og rekvirentnummer) og pasientopplysninger (fødselsnummer, navn, adresse, problemstilling, prøvematerialets art og hvor det er tatt fra (lokalisasjon)) er helt nødvendige opplysninger.

Øyeblikkelig hjelp prøver avtales direkte med aktuell seksjon eller vakthavende lege for optimal prøvebehandling.

NB!  Gode kliniske opplysninger og prøvetagningssted er svært sentral informasjon for hvordan vi vurderer funn i prøvene.

Husk å merke prøveglass med pasientens navn, fødselsnummer, prøvetakingsdato, lokalisasjon og prøvemateriale.

Forsiden:

Ferdigtrykte etiketter skal nå limes inn på følgende vis:

Rekvirentetikett limes inn i felt merket ”Navn på klinikk og post (UNN)”.
Pasientetikett limes inn øverst til høyre under ”Fødselsnr. (11 siffer), pasient etc”.

For manuelt utfylte rekvisisjoner ber vi om at både rekvirent og pasient opplysninger skrives tydelig.
Rekvirentinformasjon: Klinikk/post og/-eller rekvirentkode og navn på rekvirerende lege etc

OBS! Det blanke feltet øverst til venstre må IKKE brukes. Dette feltet brukes for laboratoriet.

Baksiden:
Siden inneholder opplysninger om kriterier for utfylling av rekvisisjonen og kontaktinformasjon.

Rekvirering elektronisk

Ved rekvirering internt følges rutinen som er beskrevet i dokument PB0584 i Docmap. For primærhelsetjenesten er det veiledningen for Dips Interaktor som skal følges. Her kan en rekvirere de undersøkelser som til en hver tid er tilgjengelig for mikrobiologi.


Rekvirering og behandling av rekvirerte undersøkelser
Et krav som stilles til oss som akkreditert avdeling er at det skal inngås kontrakter med rekvirentene. Dette er lite hensiktsmessig og praktisk vanskelig å gjennomføre. Rekvirenten gjøres på denne måten oppmerksom på at rekvisisjonen, når den er utfylt og underskrevet av rekvirerende lege, er å betrakte som deres kontrakt med oss.

For optimal prøvebehandling må prøvetaking, forsendelse og eventuelt forbehandling og lagring være adekvat utført.Laboratoriet vil i utgangspunktet utføre rekvirerte undersøkelser. I noen tilfeller kan det være aktuelt å avvise enkeltundersøkelser eller supplere med undersøkelser dersom kliniske opplysninger tilsier dette. Rekvirenter kan reservere seg mot at laboratoriet gjør slike endringer. Dette gjøres ved å krysse av i en egen rubrikk på avdelingens rekvisisjon. Hvis analysene rekvireres elektronisk må rekvirenten anmerke reservasjon mot at laboratoriet gjør endringer i feltet for kliniske opplysninger.

Bruk av henvisningslaboratorier
I tilfeller der Avdeling for mikrobiologi og smittevern ikke kan gjøre fullstendig undersøkelse på prøver, blir disse videresendt til andre laboratorier (henvisningslaboratorier). Når vi mottar svar fra henvisningslaboratoriet, blir dette svaret rapportert til rekvirenten på vanlig måte. Henvisningslaboratoriet er juridisk ansvarlig for sine prøvesvar, men Avdeling for mikrobiologi og smittevern på UNN tar ansvar for å velge henvisningslaboratorier som holder et forsvarlig kvalitetsnivå. Vi ønsker primært å benytte andre akkrediterte laboratorier. Vi fører oversikt over hvilke laboratorier vi sender prøver til, og etterspør hvilken dokumentasjon de kan legge fram på undersøkelser som utføres for oss.

Avvisning av prøver
Dersom Avdeling for mikrobiologi og smittevern mottar pasientprøver som er umerket eller feil merket slik at sikker identifisering ikke kan gjøres, må prøven dessverre avvises. I sjeldne tilfeller gjøres det unntak, f. eks. ved prøver tatt fra en lokalisasjon som gjør det umulig eller svært vanskelig å få gjentatt prøvetaking. Eksempel på slike prøver kan være: spinalvæske, blodkultur tatt før igangsetting av antibiotikabehandling, prøver tatt preoperativt eller ved patologisk-anatomisk undersøkelse. Prøver tatt fra små barn vil også bli undersøkt. Det er alltid lege ved Avdeling for mikrobiologi og smittevern som avgjør om prøven skal undersøkes eller ikke. I tvilstilfeller konsulteres avdelingsoverlegen ved Avdeling for mikrobiologi og smittevern. I forannevnte tilfeller kommenteres prøvesvaret ut fra problemstillingen.

CITO-prøver (Ø-hjelp)
CITO brukes når det er medisinsk nødvendig at prøvene analyseres raskt, dvs. samme dag fordi pasientens helsetilstand er svært alvorlig eller når det vurderes isolering av pasient. CITO-prøver er ressurskrevende for laboratoriet, og må begrunnes av rekvirerende lege.

Avvisning av CITO: Dersom rekvirent ikke har vært i kontakt med Avdeling for mikrobiologi og smittevern (mikrobiolog) og de kliniske opplysninger på remissen ikke begrunner klart hvorfor CITO ønskes, vil prøven bli avvist som CITO.

  1. Rekvisisjonen må merkes tydelig med pasientnavn, fødselsdato, rekvirent, prøvetakingsdato, prøvemateriale, ønsket analyse og kliniske opplysninger inkludert begrunnelse for CITO ønske.
  2. Skriv på rekvisisjonen hvilken mikrobiolog som er blitt kontaktet (hvis det er gjort) i forbindelse med CITO ønske, og når.
  3. Utenom åpningstid skal vakthavende mikrobiolog alltid kontaktes.

Prøveresultatet ringes ut så snart laboratoriesvaret er klart. Rekvirerende lege må derfor være oppgitt på remissen med navn, calling og evt. telefonnummer