Analysen

NLK-kode

NPU20012

Analyseres ved

Laboratoriemedisin,
Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø.
Medisinsk biokjemi, tlf. 77626725

Prøvebehandling

Prøvemateriale

Na-Citrat plasma

Prøvemengde

1 ml

Prøvebehandling

Glasset må fylles helt.
Sentrifugeres straks i 2x15 min ved 2500 g, plasma avpipetteres til 1 cm over blodlegemene.
Holdbar 48 timer eller fryses. Laboratoriet foretrekker at prøvene sendes frosset.
Prøven må ikke tas under Warfarinbehandling.

Analyseringsintervall

Analyseres en gang pr. uke

Interferenser

Hvis pasienten bruker Warfarin, er det lite hensikt å måle protein C og S (de er vitamin K avhengige koagulasjonshemmere og er lave ved Warfarinbehandling). Arvelig tromboseutredning bør derfor gjøres minst 4 uker etter seponert Warfarin. Direkte antikoagulatia (Dabigatran, Rivaroxaban og Apixaban) påvirker ikke vår metode. Heparin, ufraksjonert eller lavmolekylært, i terapeutiske konsentrasjoner påvirker ikke analysen.
Tilstedeværelse av RF, anti-bovinalbumin og anti-mus antistoffer kan gi overestimering av fritt protein S. Høy fibrinogen (>9 g/L) kan interferere med analysen. Laboratoriet sjekker regelmessig for andre mulige interferenser som lipemi, ikterus og hemolyse.

Klinisk

Indikasjoner

Trombofili-utredning.

Referanseområde

Voksne: >65%;
Barn: Nyfødte har lavere verdier. Voksent nivå nås etter ca. 6–12 måneder.

Tolkning

Gravide har lavere fritt protein S. Utredning for arvelig protein S mangel anbefales minst 6 uker etter avsluttet graviditet.
Protein S-mangel gir økt risiko for både venøs- og arteriell trombose. Redusert verdi er oftest uttrykk for arvelig mangel. Verdien kan synke temporært ved akuttfasereaksjon og ved akutt trombotisk hendelse. Analysering av protein S bør derfor vente minst 2 uker etter akuttfasereaksjon.
Ervervet protein S-mangel sees ved redusert leverfunksjon med syntesesvikt, mangel på vitamin K, Warfarinbehandling, p-piller eller andre medikamenter med østrogen. Analysering av protein S bør derfor vente minst 4 uker etter seponering av østrogenholdige legemidler.
Lav protein S kan også sees i noen tilfeller av polyklonal gammaglobulinøkning (f.eks etter infeksjoner) og ved forbrukskoagulopati (DIC).
Ved mistanke om arvelig protein S mangel skal lave protein S verdier alltid kontrolleres i minst 2 prøver (uten Warfarin/andre ervervede faktorer tilstede) før arvelig protein S mangel diagnostiseres. Vi anbefaler at kontrollprøvetaking skjer ved sykehuslaboratorier.
Begrensninger: Vår metode måler ikke funksjonen til fritt protein S, så type II-mangel (funksjonell mangel) vil derfor ikke kunne diagnostiseres med vår metode.

VKa (analytisk variasjon)

< 6 %

Referanser

Annet

Akkreditering

Er akkreditert