Siden 1993 har vi arbeidet aktivt for å kvalitetssikre og forbedre alle våre aktiviteter. I januar 1997 ble avdelingen akkreditert etter en internasjonal standard for offentlig godkjenning av kvalitetssystem, NS-EN ISO/IEC 17025. I 2011 ble akkrediteringen fornyet etter NS-EN ISO 15189 med særskilte krav til kvalitet og kompetanse i medisinske laboratorier. Akkrediteringen tildeles av Norsk Akkreditering som er direkte underlagt Næringsdepartementet. Akkrediteringsomfanget gjelder for ca. 95% av årlig utførte undersøkelser. Akkrediteringsdokumentet, med en oversikt over alle akkrediterte analyser, finnes hos Norsk  Akkreditering på denne adressen: http://www.akkreditert.no/no/akkrediterte-organisasjoner/akkrediteringsomfang/?AkkId=216

 

Kontrollvirksomhet i laboratoriet
Avdelingen er i tillegg til et omfattende internt kontrollprogram også knyttet opp mot nasjonale og internasjonale sammenlignende kontrollprogram. Dette gjør det mulig for oss å kontinuerlig evaluere vårt kvalitetsnivå, og å sammenligne våre resultater med andre mikrobiologiske laboratorier nasjonalt og internasjonalt.

Alle medier som benyttes i diagnostikk og forskning kvalitetskontrolleres med internasjonalt godkjente referansestammer. I tillegg til sterilkontroll utføres vekstkontroll for å sikre at mediene tillater vekst av ønskede patogene mikrober.
Alle reagenser testes etter et fastlagt program, det samme gjelder teknisk og medisinsk utstyr som benyttes i avdelingen.

Våre interne rutiner skal hindre at tilfeldige feil oppstår. Vi oppfordrer derfor våre rekvirenter til å sende inn klage til avdelingen dersom det oppdages feil eller avvik, slik at uheldige rutiner kan forbedres.

Klagebehandling
Alle klager som kommer inn til avdelingen, muntlig eller skriftlig, behandles i avdelingens lederteam ved avdelingsleder og er beskrevet i kvalitetssystemet, dokument PB0190 (snarveien virker kun for interne brukere)

Usikkerhetsbidrag og måleusikkerhet
Alle prøvesvar har en usikkerhet knyttet til seg. Når det er mulig skal vi oppgi en beregnet verdi for usikkerheten som er knyttet til et måleresultat. Dersom undersøkelsesmetodens egenskaper utelukker beregning av måleusikkerhet skal vi likevel identifisere alle kilder til usikkerhet og gjøre et rimelig estimat av (vekte) størrelsen på de ulike bidragene. Måleusikkerhet kan oppgis for kvantitative metoder. For kvalitative undersøkelser er det naturlig å oppgi usikkerhetsbidrag.

Måleusikkerhet:
"Parameter tilknyttet et måleresultat som karakteriserer spredningen av verdier som med rimelig god grunn kan tilskrives målestørrelsen". Parameteren kan for eksempel være ett standardavvik eller et visst antall standardavvik. (Hentet fra P9-rapport Måleusikkerhet ved mikrobiologiske metoder).

Usikkerhetsbidrag:
Vi definerer usikkerhetsbidrag som potensielle hendelser eller forhold som i større eller mindre grad kan bidra til å øke usikkerheten i et analysesvar. Disse skal vektes ut fra hvor stor risiko vi mener de ulike usikkerhetsbidrag kan representere.

Nærmere opplysninger om måleusikkerhet og usikkerhetsbidrag for hver enkelt analyse kan fås ved henvendelse til laboratoriet.