Kvaliteten på en analysemetode bestemmes av to parametre:

1) Nøyaktigheten av analysen, som kan angis som forskjellen mellom målt verdi og "sann" verdi. Nøyaktigheten angis oftest i %. Dette er en parameter som kontrolleres fortløpende internt i laboratoriet.

2) Presisjonen til analysen (reproduserbarheten), som viser spredningen i resultatene ved gjentatte målinger av samme prøve.

Dersom en analyse utføres gjentatte ganger på samme prøve, vil analysesvarene p.g.a. tilfeldige feil fordele seg omkring et middeltall (M eller X).

Det mest brukte spredningsmål på tilfeldige feil er standardavvik (SD). I klinisk laboratoriemedisin uttrykkes standardavvik oftest i prosent av middeltallet, d.v.s. som variasjonskoeffisient (VKa).

VKa = 100 x SD
                 M

Eksempler:
Na = 140 mmol/L betyr at svaret med 95% sannsynlighet ligger mellom
134 og 146 mmol/L når analytisk variasjonskoeffisient (VKa) er 2%.
ASAT = 140 U/L betyr at svaret med 95 % sannsylighet ligger mellom
132 og 148 U/L når analytisk variasjonskoeffisient (VKa) er 3%.
Regel: 95 % sjanse for at svaret: ± 2 x VKa (%)