Analysen

Analyseres ved

Laboratoriemedisin, Universitetssykehuset Nord-Norge,
9038 Tromsø,
Immunologi og allergi

Prøvebehandling

Prøvemateriale

Serum prøver
Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel

Prøvemengde

0,5 -1 mL

Prøvebehandling

Lipemiske, hemolyserte eller mikrobielt forurensete prøver kan gi feil resultater og må ikke brukes. Unngå gjentatte nedfrysninger og opptinninger.
 

Forventet svartid

Utføres vanligvis 1 gang i uken

Klinisk

Indikasjoner

Mistanke om Antifosfolipidsyndrom (APS). Lupus antikoagulant (LA) og anti-cardiolipin-antistoffer (aCL) skal rekvireres samtidig.

Antifosfolipidsyndrom bør mistenkes bl.a. ved (1):
Vaskulær trombose:
- en eller flere arteriell og/eller venøs trombose, små kar trombose (uten signifikante holdepunkter for inflammasjon i årevegg) eller tromboemboli
Morbiditet under graviditet:
- en eller flere uforklarte dødsfall av morfologisk normalt foster ved minst 10 ukers svangerskap
- en eller flere prematur fødsel av morfologisk normal nyfødt barn før 34 svangerskapsuke pga (pre) eklampsi eller placentasvikt
- abort før 10. svangerskapsuke uten annen åpenbar årsak eller gjentatte tidligere aborter
Koagulasjon forstyrelser:
- trombocytopeni eller forlenget koagulasjonstest uten annen åpenbar årsak.

Referanseområde

Kvinner og menn

Anti-β2- Glycoprotein I IgG:
Negativ: < 7 U/ml
Grenseverdi: 7 - 10 U/ml
Positiv: > 10 U/ml

Anti-β2- Glycoprotein I IgM:
Negativ: < 7 U/ml
Grenseverdi: 7 - 10 U/ml
Positiv: > 10 U/ml

Anti-β2- Glycoprotein IgA:
Negativ: < 7 U/ml
Grenseverdi: 7 - 10 U/ml
Positiv: > 10 U/ml

Tolkning

Høye verdier kan tyde på APS eller APS assosiert med systemisk lupus erythematosus (SLE) eller andre autoimmune sykdommer.
For APS diagnostisering viser anti-β2-Glycoprotein I antistoffer (anti-β2GPI) høyere spesifisitet enn anticardiolipin tester.
Hos 3-10% av APS - pasientene kan anti-β2GPI være den eneste positive testen (2).
Antistoffer mot β2-Glycoprotein I er en uavhengig risikofaktor for tromboser og svangerskaps-komplikasjoner. Det vises assosiasjon mellom anti-β2GPI og (pre) eklampsi eller svangerskapskomplikasjoner hos uselekterte gravide som testet negativt for aCL (3).
Testingen for anti-β2GPI kan være til hjelp for APS - diagnostisering, spesielt når aCL og lupus antikoagulant er negative og det er sterk mistanke om APS.
Anti-β2-Glycoprotein I - antistoffer av IgA isotype er ikke ennå inkludert som en obligatorisk del i klassifikasjonskriteria for APS, men det høy anbefales å teste for IgA anti-β2GPI hvis andre APS tester er negative og det foreligger stor mistanke for Antifosfolipid syndrom og/el. APS assosiert med SLE (4,5,7). IgA anti-β2GPI viser høy forekomst blant SLE pasienter, assosieres med tromboser hos disse og kan være isolert positiv (4,5). Den siste SLICC-SLE klassifikasjonskriterier har inkludert både IgA aCL og IgA anti- β2GPI som valide analyser for SLE-diagnostiske algoritmer (6). IgA anti-β2GPI viser assosiasjon med gjentatte fostersdød, uforklarte spontanaborter og (pre) eklampsi spesielt når initiale APS tester: aCL, LA og andre isotyper anti-β2GPI (IgG, IgM) er negative. (4,5). Forhøyede konsentrasjoner av isolert positive IgA anti-β2GPI er beskrevet hos pasienter med katastrofalt APS, autoimmune lever sykdommer, scleroderma, cerebrovaskulær insuffisiens, hjerneslag, migrene, akutt myokardinfarkt og aterosklerose ( 4,5).
Antifosfolipidantistoffer kan også forekomme etter infeksjoner, og som en reaksjon på legemidler, særlig fentiaziner. I slike tilfeller er antistoffene ofte svakere og gjerne forbigående, og ofte av IgM - type.
Lett forhøyet/grenseverdi for β2GPI - Ig M antistoffer bør tolkes med forsiktighet pga relativt stor analytisk variasjon i dette området (CVa 18%). Man bør ta kontrollprøve og vurdere resultatene i sammenheng med andre tester for antifosfolipid syndrom.
Reumatoid faktor (RF) kan interferere ved bestemmelse av anti-β2-GPI IgM antistoffer ved å gi falske forhøyede verdier. Dette er spesielt ved tilstedeværelse av positive anti-β2GPI - IgG antistoffer. Rekvirenter kan vurdere å kontrollere RF latex (7).

Merknader

Det er ingen internasjonale standarder for β2-glycoprotein I antistoffer. Resultatene oppgis i arbitrære ELiA U/ml (Unit/ml).

En endelig klinisk diagnose – APS må ikke stilles på bakgrunn av resultatene av en enkelt test. Et ikke negativ funn bør alltid konfirmeres ved nye prøver etter 12 uker.

Referanser

1. Miyakis S, Lockshin MD, Atsumi T, et al. International consensus statement on an update of the classification criteria for definite antiphospholipid syndrome. J Thromb Haemost 2006; 4:295-206.
2. Obermoser G, Bitterlich W, Kunz F, Sepp NT. Clinical significance of anticardiolipin and anti-bete(2)- glycoprotein I antibodies. Int.Arch.Allergy Immunol. 2004; 135 (2):148-153.
3. Lee EY, Lee CK, Lee TH, et al. Does the anti-beta2-glycoprotein I antibody provide additional information in patients with thrombosis? Thromb Res 2003; 2:1077-1081.
4. Bertolaccini ML, Amengual O, Atsumi T at al. ’Non-criteria' aPL tests: report of a task force and preconference workshop at the 13th International Congress on Antiphospholipid Antibodies Galveston, TX, USA, April 2010. Lupus 2011 20: 191.
5. Andreoli L, Fredi M, Nalli C et al. Clinical Significance of IgA anti-cardiolipin and IgA Anti–2-Glycoprotein I antibodies. Curr Rheumatol Rep (2013) 15:343.
6. Petri M, Orbai AM, Alarcon GS et al. Derivation and validation of SLICC classification criteria for SLE. Arthritis Rheum. 2012; 64:2677-86.
7. Lakos G, Favaloro EJ, Nigel Harris E. et al. International Consensus Guidelines on Anticardiolipin and Anti–b2-Glycoprotein i Testing Report From the 13th International Congress on Antiphospholipid Antibodies, Arthritis & Rheumatism Vol. 64, No. 1, January 2012, 1–10.