Analysen

Analyseres ved

Sentrallaboratoriet
Bodø tlf. 75 57 83 50

Prøvebehandling

Prøvemateriale

Serum

Prøvemengde

0,5 mL

Klinisk

Indikasjoner

Testen påviser antistoffer mot F-actin komponenten i glatt muskulatur. Antistoffer mot F-actin vil sammen med klinisk vurdering av pasienten kunne differensiere mellom ulike autoimmune leversykdommer, som autoimmun hepatitt AIH type 1, AIH type 2 og primær biliar cirrhose (PBC).

Referanseområde

Negativ <20 Units
Svak positiv 20-30 Units
Moderat til sterk positiv >30 Units

Tolkning

Anti- F-actin antistoffer viser høyere spesifisitet for AIH 1 enn anti-SMA.
Anti-F-actin viser bedre sensitivitet – 74 % vs 34 % og nesten samme spesifisitet 98 %, med PPV 88 % sammenliknet med anti-SMA-IIF (1).
Anti- F-actin antistoffer finnes hos 52-85 % av pasienter med AIH og hos 22 % av pasientene med PBC (2).
Positiv anti-F-actin og ANA (anti-nukleære antistoff) indikerer Type 1 AIH mens PBC ofte er karakterisert ved påvist ant-PDH (anti-mitrokondrielle antistoff).
Anti- F-actin finnes hos 74 % av pasientene med AIH 1 og hos 3-15 % av pasientene med andre kroniske hepatitter (3).
Blant friske voksne vil lave titer (< 7 units) av antistoffer forekommer hos 3-18 %.
Anti- F-actin antistoffer assosieres med dårlig glukokortikoider respons 16 % versu 4 % hos negative og med akutt lever svikt hos 20 % vs 4 % hos negative pasienter (3).

Referanser

  1. Frenzel C, Herkel J, Lüth S et al. Evaluation of F-actin ELISA for the diagnosis of autoimmune hepatitis. Am J Gastroenterol. 2006 Dec; 101(12):2731-6.
  2. George J and Shoenfeld Y. Actin Autoantibodies, p10-12 in Autoantibodies by JB Peter and Shoenfeld Y eds. Elsevier, Amsterdam, 1996
  3. Czaja A et al. frequency and significance of antibodies to actin in type 1 autoimmune hepatitis. Hepatology 24:1068-1073, 1996.